torsdag 23. juni 2011

Kho Tao!!

Den lange turen til Koh Tao (skrevet for noen dager siden...)


Jeg skulle egentlig bli hentet ved gjestehuset klokke seks, men de dukket ikke opp før nærmere ti på halv syv. Skikkelig irriterende, for jeg kunne faktisk sovet lenger! Jeg hadde fått Haakon til å ringe meg før han la seg, ca klokka fem her i Thailand, og klokka tolv i Norge. Så var jeg sikker på at jeg våknet og rakk bussen. Da jeg endelig ble hentet trudde jeg vi hadde dårlig tid, for vi skulle rekke en annen buss som skulle ta oss til fergeleiet i Surat Thani. Sjåførene tok seg god tid, og de stoppet til og med ved en vei-kiosk og kjøpte seg mat! Da vi kom fram der vi skulle bytte buss, satt vi å ventet en stund, så sjåførene hadde tydeligvis rett. Jeg må lære meg å stole på og å legge ansvar over på andre.. De vet jo sikkert hva de driver med, men hadde vært utrolig kjipt å ikke rekke bussen videre, for da kanskje jeg hadde mistet billetten? Uansett kom jeg meg på neste buss, og her spilte sjåføren thai-musikk på full guffe hele veien (i tre timer). Ikke akkurat den beste musikken. Jeg prøvde å sove, men det var nærmest helt umulig for vegene her er ikke de beste, og det humper å går hele tiden, og musikken hjalp jo ikke akkurat på den heller...


Da vi endelig kom fram til fergeleiet i/på Surat Thani, kom jeg meg på riktig båt, og fikk en knall plass helt foran i båten (heter det baugen? Skikkelig flaut- burde egentlig visst det)! Her la jeg meg godt til rette og klarte å sovne! Midt i solsteika, gjett hva som skjedde da? Jo, Tine er kokt hummer deluxe! Jeg oppdaget ikke hvor rød jeg var på armene og brystet før jeg måtte bytte båt på Koh Phanang (ja, jeg hadde brukt solkrem, men solfaktor 20 holder tydeligvis ikke når man er ute på vannet) Da fikk jeg karret meg til et sete så jeg kunne sitte inne. Båten var stapp full av andre backpackere! Jeg trudde ikke siste delen av turen skulle vare så lenge, men den viste seg å bli to timer lang.


Jeg sovnet av flere ganger... Våknet plutselig av at båten sakket farten veldig brått, og jeg tenkte at vi endelig var fremme! Men det var visst en liten storm foran oss. Skikkelig regn og vind, og store bølger!! Mest av alt når jeg satt der, tenkte jeg på sekken min som lå ute på dekk i høljregnet! Tenk om vinden tok så tak at alle sekkene ble blåst over bord! De var nemlig bare lastet i en haug på dekk. Tenk om jeg hadde mistet alt jeg hadde med meg, og spesielt Goda (bamsen min)! Jeg må innrømme at jeg fortsatt sover med bamse(flaut), men jeg får virkelig ikke sove uten Goda. Det hadde vært skikkelig ille om sekken min med Goda hadde druknet en plass langs Gulfkysten! Heldigvis var sekken min der når båten omsider la seg til kai. 9 timers tur til Koh Tao, var sliiitsomt!


Jeg fikk sjekket inn på soveplassen min. Denne har jeg bare booket for en natt, for å følge lærepenge nr. 2. I hele ettermiddag og kveld har jeg gått å sett etter; for det første stranda, og for det andre en ny plass å bo. Når jeg booket rommet mitt, stod det på nett at det bare var noen få minutters gange til stranda. Eneste jeg har funnet var 2km unna, og på toppen av det hele var det en privat strand! Argh! Tok meg ganske lang tid å gå fram og tilbake til den. Jeg skal dra til en helt ny plass i morgen, for å se om det finnes noen bedre plasser der. Koh Tao er hvertfall en øy som ikke er sinnsykt turistplass (hvertfall hvor jeg holder til nå). Mange av veiene er enten laget av betong, eller bare skikkelig stenete og hullete grusveier, hvor hulla er tettet igjen med palmeblader eller andre planter. Jeg kjenner at jeg faktisk savner Ao Nang, for der var det litt mere liv og litt flere folk. Dessuten var det 7eleven overalt som solgte diverse som er kjekt å ha, og ikke minst var stranda lett tilgjengelig!


Akkurat i dag skulle jeg ønske at jeg reiste med flere, spesielt fordi det er kjekt å ha noen som kan si ifra til deg når du begynner å se ut som en kokt hummer. Dessuten er det drit kjipt å gå rundt alene å lete etter ny plass å bo, når du ikke skjønner en dritt av byen/plassen, og det regner og det begynner å bli mørkt. Tilslutt gikk jeg inn på en plass som så ut som en turistinformasjons plass. Hvertfall i følge skilte som halvveis var gjemt bak en busk. Jeg ville få noen til å booke en ny plass for meg i Tanote Bay. Eller ihvertfall at jeg kunne bruke telefonen deres. Det fikk jeg, men det viste seg at telefonlinja var nede, og at det ikke gikk an å ringe til noe som helst! Weee! Så jeg har faktisk ikke noen plass å bo fra i morgen, så får ta en råsjans å bare dra ut til Tanote Bay å krysse fingre for at det er noe ledig!!


Klemmer fra den kokte hummeren!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar