torsdag 14. juli 2011

Strandliv sa du?

Jeg må ærlig innrømme at jeg egentlig er veldig lei av å ligge på stranda i stekende sol (ikke at det har vært stekende sol den siste uka, men går for det samme :P). Jeg er også lei av å få sand OVERALT! hvertfall i de infiserte sårene mine..argh!
Så de siste dagene tilbrakte jeg veldig enkelt ved bassenget på resortet hvor jeg bodde, og når den daglige dosen med regn kom la jeg meg i senga å leste og sov.. Deilig å slappe av, og ganske så sliten etter crazy netter med et fantastisk imponerende fireshow!

I dag måtte jeg sjekke ut klokka 12, men jeg fikk legge bagasjen i resepsjonen og fikk til og med ligge ved bassenget! Der sovnet jeg av og våknet dehydret og varm! i to tida kom den daglige regndosen, bortsett fra at denne var ti ganger verre enn tidligere! Sinnsyk vind og regn, i langt over to timer! Jeg satte meg på restauranten til resortet, og spiste mat og koste meg og frøs som om det skulle vært minusgrader! brrrr... når klokka begynte å nærme seg på tide å gå å finne longtailbåten til fastlandet, var værguden ikke på min side i dag. Det blåste helt sinnsykt og regnet i vei! Så da var det bare å pakke alt av elektronisk utstyr i den vantette bagen jeg har blitt så glad i, hive den tunge sekken på ryggen å løpe ut i stormen! Jeg var egentlig livredd for at det ikke gikk noen båt fra Railey i dag, og at jeg ikke kom til å rekke flyet. Men det var visst litt roligere på den andre siden av øya, så båten gikk! Etter en sinnsyk lang gåtur i skikkelig steinete føre for å nå ut til båten (pga lavann) kom vi (meg, to tyskere og to nederlendinger pluss noen lokale) oss i båten som tok oss sakte men sikkert over store bølger og inn til fastlandet. Det var en kald fornøyelse, men sååå glad når vi kom oss på land. Koselig med selskap i båten, og tyskerne ble følge helt inn på flyplassen.

Flyet til Bangkok var ikke overraskende forsinket, men vi kom oss avgårde tilslutt. Så nå sitter jeg på flyplassen i Bangkok, og er lettere irritert over at jeg ikke kan sjekke inn sekken enda. Men med minner for resten av livet overlever jeg nok noen timer "utenfor" før det bærer hjemover til Haakon og Frida <3

tirsdag 12. juli 2011

De siste dagene kort oppsummert...

Nå er det lenge siden det har blitt noe på bloggen her. På Phi Phi ble det lite med internett tid, og det samme har det blitt hittil på Railey også.

De siste dagene på Phi Phi var vi en dag på båt-tur rundt for se litt andre ting. Vi var blant annet på Maya beach hvor filmen The Beach ble spilt inn. Vi var også inne i en lagoone og på Monkey beach hvor det var sinnsykt mange aper! Maya beach var sinnsykt fin, men veldig stappa av turister. Det plaget meg litt, men ikke noe å gjøre med desverre. Lurer på hvordan det hadde sett ut på den stranda i høysesongen! Vi var også på en tur til utsiktspunkter for å se ut over øya. Fantastisk utsikt! På kveldene spiste vi middag, så på et sinnsykt bra fiershow og danset til morgen timer! Energien på Phi Phi var mer stressende, og veldig mange folk overalt.

Jeg bestemte meg allerede andre dagen på Phi Phi at jeg skulle dra til Railey de siste dagene. Det angrer jeg ikke på. Siden jeg trudde jeg skulle dra alene spanderte jeg på meg selv en bungalow på et ganske så fint resort på en skikkelig fin strand. En dag før jeg dro, bestemte Annie og June seg for å også dra til Railey. Det var kjempe koselig, for da har jeg hatt godt selskap mens jeg har vært her så langt :)
Båten til Railey fra Phi Phi gikk ganske sent, så vi var ikke her før i fem tida. Jeg ruslet og fant resortet mitt, sjekket inn og la meg på senga for å slappe av. Her sovnet jeg og våknet ikke før klokka elleve på kvelden! Søvn trengtes kan man si. Da var det for sent for noe middag, så sov videre til neste morgen. Godt!!

Første dagen var vi på stranda utenfor hvor jeg bor. Annie og June hadde vært å funnet fireshow kvelden i forrveien. Der hadde de blitt kjent med en som ville lære de å bruke firekulene. Så han dukket opp på stranda, og her fikk vi prøve alle sammen. Var skikkelig vanskelig! På kvelden spiste vi indisk på en chill plass hvor vi satt på gulvet. Etter det var det fireshow og dansing til langt ut på natt!

I dag har det vært skikkelig dårlig vær med mye vind og regn, men jeg og June fikk kommet oss til en annen strand, som visstnok er en av verdens beste strender! Den var kjempe fin!! Så hadde det ikke vært for dårlig vær hadde den vært enda finere! Vi var der en liten stund, før vi gikk til hvert vår soveplass for å slappe av. Nå skal jeg straks møte de for litt middag!

Helt utfattelig at det bare er tre dager igjen til jeg er i Norge igjen!! Må innrømme at det skal bli godt å komme hjem nå! Selvom jeg trives veldig godt i Thailand.

onsdag 6. juli 2011

Phi Phi Island!

I gaar ankom vi Phi phi etter ca to timer baat tur. Baat turen gikk fint, ingen som ble solbrente. June har vart her for, saa hun visste om en fin plass aa bo. Desverre for meg var det ingen bungalow. Jeg har falt for disse sote trehyttene, men rommet fungerer helt greit. Billig var det ogsaa, saa da blir vi nok varende der. Det er stress aa flytte rundt hele tiden.

I gaar var vi paa stranda, som var helt overfylt av turister!! Da mener jeg stappa! Snakk om overgang fra Perhentian! Vannet var heller ikke paa langt naar saa fint som det var paa Perhentian. Skikkelig nedtur, og den varte helt til jeg og Linda kjopte oss en ol aa satte oss i vannet litt ut paa ettermiddagen. Da kom humoret og god folelsen tilbake. Etter stranda fikset vi oss og dro aa spsite pizza paa en koselig restaurant. Den pizzan var kjempe god! Etter middag dro vi for aa se paa boksing, men egentlig bare gale turister som bokser mot hverandre for aa faa gratis alkohol. Vi satt aa hoiet og klappet, men ingen av oss ville gaa i ringen =P Etter hvert dro vi nedover til stranden hvor beach party var. Der var det overfullt av turister, og dermed kom folelsen av og tanken om hvorfor vi noen gang dro fra Perhentian! Likevel hadde jeg det da goy med dansing, og sitting i baren med vann. Det er mange svensker og briter her. Videre virker det som det er vanskeligere aa faa kontakt med de lokale her. Jeg har en teori om at det kanskje kan vare fordi det er saa overfullt med turister.

I dag vaaknet jeg tidligere enn de andre, og vandret ned paa stranda. Gikk innom en butikk, og ble overlykkelig da jeg fant ut at de solgte flattbrod! Jeg savner aa spise knekkebrod, og kjopte meg en pakke flattbrod som jeg spiste til frokost =P. Siden jeg har vart en god stund i sola naa, tenkte jeg at jeg kunne sole meg med solfaktor 10. Har gaatt gradvis nedover hele veien fra 30 til 10. Naar June og Annie kom nedover gikk vi for aa spise litt lunsj/frokost, og da oppdaget jeg at jeg allerede var solbrent! saa resten av dagen ble det opp til faktor 15 igjen, men naa er jeg veldig solbrent foran, og brun bak. Jaja.. Alovera funker! Vi har ligget paa stranda i hele dag. Kjopt en vollyball og noen mindre for aa leke litt i vannet. Jeg har fortsatt ikke vendt meg til den nye plassen, og savner den andre masse. Jeg skal definitivt tilbake til Perhentian en annen gang!

Jeg tenker at jeg blir her noen dager til, saa drar jeg til Railey. Der har de visstnok en av verdens besteste strender, saa da faar jeg med meg det for jeg maa vende snuten hjemover til Norge! Ceazy at det faktisk er under 10 dager til jeg kommer hjem!!!

Selvom jeg savner Perhentian, klarer jeg aa nyte tiden min her ogsaa, og det er koselig at vi naa har blitt fire stykker som er sammen. Naa er det snart dinner time, og saa faar vi se hva kvelden bringer videre =)

mandag 4. juli 2011

Bilder fra Perhentian

Meg og Linda gjør nok et peace tegn!



På båten etter at vi har vært på fastlandet for å hente mer penger i minibanken. Kledelige vester!


Meg, Linda, Benni og Joo (vet ikke hvordan jeg skriver navnet på disse gutta, men hvertfall sånn vi sa dem). Alle de lokale syns det var morsomt med kamera, og ville mer enn gjerne bli tatt bilde av!

En stor Lizzard type vi så på gåturen gjennom jungelen på øya.. Skikkelig søt, og ganske så stor..Vi så flere, men ikke så stor som denne.

Stemning på beach baren! Savner den allerede!!


Romantic Beach- hvor jeg fikk følelsen av å være virkelig alene!


Jenny (fra Australia/Canada) og Linda ved lunsj etter noen timer med snorkling.


Meg og alle fiskene...


Utsikt fra bungalowen vi bodde i på Perhentian Island.


Bolig til en eller annen land/strand krabbe...


Meg på Turtel Beach..


Turtel Beach


Turtel Beach


Etter noen timer i sola blir man gjerne litt rastløs (hvertfall jeg). Her har jeg og Jenny bygget sandslott. Fint ikke sant?


Bilder fra Bangkok

Hesten jeg veddet på, på veddeløpsbanen i Bangkok. Han så veldig ut som en vinner, og hvertall full av energi siden han måtte ha to som leide på han!

Tuk-tuk tur i Bangkok.


Meg og Janette (fra Nederland) i full gang på bøtta!

Her måtte vi starte med en tre liters øl-tapp. Tre stk= 1 liter øl på hver..


Fortsatt bøtte drikking. Den bøtta varte evig! Meg, Linda (fra Norge) og Janette.

Buddha i et tempel. Husker ikke helt navnet på tempelet.


Tempel i bangkok. Inngangspartiet.

Buddha i et tempel.

Phuket town!

Å tilbringe natta på flyplassen for å spare penger er noe jeg antakeligvis ikke kommer til å gjøre igjen. For det første robbet taxisjåføren oss for penger fordi vi ikke visste at det var såååå langt til flyplassen fra der bussen stoppet, og taximeeteret gikk skyhøyt. For det andre sover hvertfall ikke jeg så godt på et iskaldt flislagt gulv blant andre sovende eller skravlende reisende. Jeg og Linda la oss til å sove etter hvert, på gulvet, men jeg våknet og frøs noe helt sinnsykt. Er det noe de kan her i Asia er det å sette aircon på minus grader (føles hvertfall slik). Det hele ente med at jeg krabbet oppå sekken min (som jeg ikke hadde fått sjekket inn fordi innsjekking og bagdrop startet ikke før tre timer før avgang), krøllet meg sammen og fikk duppet av innimellom. Ikke beste senga for å si det slik.

Omsider ble klokka tid for innsjekking. Vi fikk sjekket inn og ruslet litt rundt, men mest satt vi å ventet på boarding. Fly turen gikk fint, en og en halv time er ikke all verden. Vi fikk hentet bagasjen og når vi kom ut fikk vi ny sjokk hvor dyrt taxi er fra flyplasser. Vi bestemte oss derfor å kjøpe plass på en minibuss, som ikke går før man har minst 10 personer.

Etter over en times venting, med å prøve å prute ned pris på taxi og nye bekjentskaper ble bussen omsider full og vi kom oss ned til bussplassen i Phuket. Her var det ingen som visste hvor vår soveplass for natten var, men taximennene mente at de skulle ha 300 bat for å kjøre oss. Det syns vi var hårreisende dyrt da de på flyplassen skulle ha 500bat for å kjøre oss fra flyplassen til hotellet. Vi prøvde å prute, men fy søren så sta de var. Derfor gikk vi, og fant oss en turistinformasjons kontor. Her kunne mannen kjøre oss dit for 250bat, så hvertfall 50 bat billigere enn taxi.. Hege.. 500bat er egentlig ikke så dyrt, tilsvarer ca 100 norske kroner, men etter å ha blitt taxi robbet i Kuala Lumper var det ikke så fristende. Turistinformasjons mannen sa han visste hvor gjestehuset vårt var, men når han begynner å kjøre merker vi at han ringer mange for å spørre om hvor Summer Breeze Inn er. Vi hadde adressa, men ingen telefon nummer. Lærepenge nummer 1000: sørg for at du har telefon nummeret til soveplassen med deg. Da blir det lettere med en gang.
På en eller annen måte fikk han ringt noen som kunne finne telefon nummeret til gjestehuset, og da fikk han ringt dit å forklart veien. Det morsomste viste seg å være at sjåføren våres hadde bodd i samme gate for mange år siden!! (Han burde vel strengt talt husket adressa dit da, men pytt sann)

Vi kom oss fram, og ble møtt av tre super hyggelige mennesker og noen søte hunder med en merkelig blanding av ulike raser. Her er det kjempe fint, men langt uten for selve byen Phuket. Jeg forklarte at jeg var veldig sulten, og fikk utdelt et kart over området. Vi gikk ut i gaten etter innsjekking for å finne spiseplass, men etter noen minutter var vi lost. Vi fikk spurt noen damer som tydeligvis drev en liten kiosk om hvor vi kunne spise. Hun hadde litt vanskeligheter med å forklare hvor det var spiseplasser, så vi sa at vi bare kunne kjøpe noe hos henne i stedet. Så spurte jeg damen om hun visste hvor det var et apotek, så jeg kunne fikse sårene mine. Hun skjønte ikke helt hva jeg mente, men da jeg viste henne sårene kom det mye "aaaahuu" fra alle tre. Jeg fikk dermed tilbud om kyss på scooter til et apotek, og takket ja til det. Så jeg, Linda og damen på scooter langt av gårde for å finne apotek. Der fikk jeg kjøpt det som trengtes, så nå satser jeg på at infeksjonen i sårene blir borte etter hvert. Bena er skikkelig hovne (noe jeg regner med kommer fra at jeg har sittet 10 timer på buss, og dermed bare beveget meg veeeldig lite etter det igjen), men det er også hovent rundt såra ved infeksjonene. Når vi gikk hjemover igjen stoppet vi på en matbutikk. Her fikk vi mange lange blikk og smil, og litt latter her og der. Tydeligvis ikke et område med mange turister her. Det merkes også veldig godt på prisen. Jeg fikk kjøpt stor flaske vann, en sjokolade melk, en juice, en tyggis og brød for 80 bat. Som er langt under 20 kr. Vi slet med å finne veien tilbake, og når vi stoppet ved en spisebod for å spørre om veien visste ikke denne mannen hvor plassen våres var. Han hentet ei dame, som heller ikke visste det. Jeg fant fram adressekortet fra hotellet, og damen visste fortsatt ikke hvor det var. Men hun spurte en som tydeligvis hadde levert varer til en av spisebodene, og han visste hvor det var. Dermed fikk vi hike tilbake på scooter (med sidevogn) igjen. Alle er så hjelpsomme, og det er så utrolig fasinerende! Vi gav han litt penger for brydderiet, siden han tydeligvis egentlig var på jobb.

Nå har jeg nettopp våknet etter noen etterlengtede timer med søvn. Planen for resten av kvelden er egentlig bare å slappe av og legge meg veldig tidlig. I natt kommer June og Annie, og i morgen tidlig tar vi båt for å komme oss ut på Phi Phi Island! Gleder meg masse! Mange av de lokale på Perhentian som hadde vært på Phi phi mente at phi phi er mye bedre enn Perhentian. Så vi får se hva som venter oss!

Gårsdagens dikt er fortsatt ikke skrevet ferdig, da vi var helt utslitte i går. Men det kommer det kommer!

søndag 3. juli 2011

Siste dagen på Perhentian

Huff som tida gikk på Perhentian! Noen ganger kunne jeg ønske at det var flere timer i døgnet.
Vi var på bursdagsfest til en av dj'ene på den ene baren/utestedet for to kvelder siden, og det var helt fantastisk! De kan å lage stemning på Perhentian. De hadde pyntet opp baren kjempe fint, og på stranda hadde de laget i stand til et stort bål. Når det var tid for å tenne bål, hadde de ordnet med en stripe med flammer fram til bålet. Tre sekunder etter at bålet var tent var det fyrverkeri! God stemning, gratis shots og dans i sirkel rundt bålet! Morro! Meeen ikke fult så morro dagen etter kan man si..

Siste dagen var ikke Linda i noen form. Både solbrent og sliten etter gårsdagen valgte hun å holde seg i skyggen. Jeg la meg noen timer på stranda, hvor jeg duppet av med jevne mellomrom. Etter lunsj var Linda fortsatt ikke noe i form, så jeg bestemte meg for å dra på den ekte Romantic Beach. Under forrige snorkle tur, fikk vi vite at den stranden vi trudde var Romantic Beah, egentlig er Turtel Beach (som betyr at Taxibåt sjåføren tok oss med på feil strand her om dagen). Uansett, jeg kom meg på Romantic beach, som var en fin strand, men ikke så fin å bade på (mye steiner osv). Akkruat i det jeg hadde fått tatt av meg klær, og begynt å smøre meg med solkrem, kom det en fyr bort til meg som tydeligvis ville snakke litt. Jeg dro jo egentlig på den stranden for å være i fred, og vekk fra alle mennesker, så syns egentlig at det var litt irriterende. Etter hvert kom det fram at han var "diving master" og han lurte på om jeg ville være med å snorkle. Jeg hadde ikke noe snorkleutstyr, men det var tydeligvis ikke noe problem, for han hadde ekstra utstyr i båten sin. Så da kunne jeg nesten ikke takke nei, for det var fantastisk å snorkle sist. Han tok meg med og han viste meg masse forskjellig, og lærte meg en del om ulike fisker. Vi så ingen haier, men han lært meg hvordan jeg kunne vite om det var haier i nærheten. De lager en spesiell lyd, og den hørte vil hele tiden. Noe som betydde at det var haier i nærheten. Videre så jeg to sting rai (som han krokodille mannen som jeg ikke husker navnet på akkuratt nå, døde av). Veldig skummelt, men også litt fasinerende. Dykkemannen klarte også å fange "nemo" fisk, som jeg fikk holde i handa. Etter en og en halv time med snorkling var jeg helt utslitt, så svømte i land, takket for at han tok meg med og la meg for å lese i boka mi.
Jeg hadde avtalt med taxibåt sjåføren at han skulle hente meg klokka halv seks, og da jeg plutselig ble helt alene på stranda ble jeg bekymret. Klokka var over seks, og ingen båt å høre! Heldigvis kom han etter hvert, og han beklaget seg veldig veldig for at han var så sen. Jeg var bare glad for at han kom å henta meg!

På kvelden spiste vi middag med nye venner, Caroline fra England, Benjamin fra Nederland og Martin fra Tyskland. Koselig. Etterpå satte vi oss ved den ene baren og bare snakket/slappet av. Traff på noen av de lokale som jeg har blitt kjent med på den tida jeg har vært på Perhentian, og vi slo av en prat. Akkurat i det jeg skulle gå for å legge meg, begynte det å monster regne! Vi sprang inn i et skur, og der ble vi sittende i godt over en og en halv time. Det sluttet aldri å regne, og det tordnet og lynet så sinnsykt! Litt småbekymra og redd for at det å sitte inne i en praktisk talt blikkboks ikke var så lurt i dette været, men overlevde timene med skravling. Heldigvis sluttet det å regne etter hvert, og jeg kunne endelig gå å legge meg.

I dag var det opp klokka syv for å rekke båt og buss til Kuala Lumper. Lang tur på ca 10 timer, men nå er vi her, og flyet vårt går ikke før om 10 timer! Så blir en laaaaang natt!

Gårsdagens dikt lyder som følger:
Dagen etter bursdagsfesten,
føltes som pesten.
For mye drikke,
kler oss ikke.

Linda ligger i senga,
mens Tine bruker "penga".
Ekte Romantic beach med snorkling og hvit sand,
gjør Tine i god stand.

Vi vil ikke reise fra paradis,
la oss bli plez!

fredag 1. juli 2011

dikt saa langt!

28.06.11
Sol- du slikker meg paa kroppen, som noen ganger gjor meg rod i toppen!
Sol- naar du skinner blir jeg til en vinner. En vinner som synger:
"Jeg elsker sola!"
29.06.11
Uten penger faar vi ikke leid senger.
Saa baaten vi tar,
naa penger vi har.
Turen gikk til Romantic Beach,
som fikk oss til aa tenke paa peach.
Solen den slikker,
og peach ice blended vi drikker!
Peace!
30.06.11
Tidlig vi staar opp,
finner paa vaar kropp.
Puste under vann,
hvordan gar det an?
Sjoen svaier,
og vi ser haier!
Fargerike fisk og skilpadder vi saa.
Fried rice til lunch,
og i kveld blir det kanskje litt punch!
01.06.11
kl 05 alarmen ringte,
men ingen sol i skimte.
Kl 06 alarmen ringte,
men fortsatt ingen sol i skimte.
Coral Bay kalte,
og jungel stien vi valgte.
I gresset det hoye,
saa vi noe med oye.
Kamera kom opp,
og vi tok bilder av dets kropp.
Den var saa stor,
saa ut som hun skulle bli mor.
I bursdagsfest vi skal,
hoppe og danse,
til musikkens kommer til aa stanse.