Siste dagen på Perhentian

Huff som tida gikk på Perhentian! Noen ganger kunne jeg ønske at det var flere timer i døgnet.
Vi var på bursdagsfest til en av dj'ene på den ene baren/utestedet for to kvelder siden, og det var helt fantastisk! De kan å lage stemning på Perhentian. De hadde pyntet opp baren kjempe fint, og på stranda hadde de laget i stand til et stort bål. Når det var tid for å tenne bål, hadde de ordnet med en stripe med flammer fram til bålet. Tre sekunder etter at bålet var tent var det fyrverkeri! God stemning, gratis shots og dans i sirkel rundt bålet! Morro! Meeen ikke fult så morro dagen etter kan man si..

Siste dagen var ikke Linda i noen form. Både solbrent og sliten etter gårsdagen valgte hun å holde seg i skyggen. Jeg la meg noen timer på stranda, hvor jeg duppet av med jevne mellomrom. Etter lunsj var Linda fortsatt ikke noe i form, så jeg bestemte meg for å dra på den ekte Romantic Beach. Under forrige snorkle tur, fikk vi vite at den stranden vi trudde var Romantic Beah, egentlig er Turtel Beach (som betyr at Taxibåt sjåføren tok oss med på feil strand her om dagen). Uansett, jeg kom meg på Romantic beach, som var en fin strand, men ikke så fin å bade på (mye steiner osv). Akkruat i det jeg hadde fått tatt av meg klær, og begynt å smøre meg med solkrem, kom det en fyr bort til meg som tydeligvis ville snakke litt. Jeg dro jo egentlig på den stranden for å være i fred, og vekk fra alle mennesker, så syns egentlig at det var litt irriterende. Etter hvert kom det fram at han var "diving master" og han lurte på om jeg ville være med å snorkle. Jeg hadde ikke noe snorkleutstyr, men det var tydeligvis ikke noe problem, for han hadde ekstra utstyr i båten sin. Så da kunne jeg nesten ikke takke nei, for det var fantastisk å snorkle sist. Han tok meg med og han viste meg masse forskjellig, og lærte meg en del om ulike fisker. Vi så ingen haier, men han lært meg hvordan jeg kunne vite om det var haier i nærheten. De lager en spesiell lyd, og den hørte vil hele tiden. Noe som betydde at det var haier i nærheten. Videre så jeg to sting rai (som han krokodille mannen som jeg ikke husker navnet på akkuratt nå, døde av). Veldig skummelt, men også litt fasinerende. Dykkemannen klarte også å fange "nemo" fisk, som jeg fikk holde i handa. Etter en og en halv time med snorkling var jeg helt utslitt, så svømte i land, takket for at han tok meg med og la meg for å lese i boka mi.
Jeg hadde avtalt med taxibåt sjåføren at han skulle hente meg klokka halv seks, og da jeg plutselig ble helt alene på stranda ble jeg bekymret. Klokka var over seks, og ingen båt å høre! Heldigvis kom han etter hvert, og han beklaget seg veldig veldig for at han var så sen. Jeg var bare glad for at han kom å henta meg!

På kvelden spiste vi middag med nye venner, Caroline fra England, Benjamin fra Nederland og Martin fra Tyskland. Koselig. Etterpå satte vi oss ved den ene baren og bare snakket/slappet av. Traff på noen av de lokale som jeg har blitt kjent med på den tida jeg har vært på Perhentian, og vi slo av en prat. Akkurat i det jeg skulle gå for å legge meg, begynte det å monster regne! Vi sprang inn i et skur, og der ble vi sittende i godt over en og en halv time. Det sluttet aldri å regne, og det tordnet og lynet så sinnsykt! Litt småbekymra og redd for at det å sitte inne i en praktisk talt blikkboks ikke var så lurt i dette været, men overlevde timene med skravling. Heldigvis sluttet det å regne etter hvert, og jeg kunne endelig gå å legge meg.

I dag var det opp klokka syv for å rekke båt og buss til Kuala Lumper. Lang tur på ca 10 timer, men nå er vi her, og flyet vårt går ikke før om 10 timer! Så blir en laaaaang natt!

Gårsdagens dikt lyder som følger:
Dagen etter bursdagsfesten,
føltes som pesten.
For mye drikke,
kler oss ikke.

Linda ligger i senga,
mens Tine bruker "penga".
Ekte Romantic beach med snorkling og hvit sand,
gjør Tine i god stand.

Vi vil ikke reise fra paradis,
la oss bli plez!