to vesner som savnes!

Neste gang jeg er ute å reiser, vil jeg dennne personen til venstre på bildet skal være med! Dele opplevelser sammen er verdifullt! Her er vi i Roma, høsten 2010.

Frida min kjære, savner jeg allerede! jeg er vant med å være i stallen til tullemor hver dag, og det blir nok litt annerledes å setlle tigere i forhold til Frida. Men hun passes på av mennesker jeg stoler på, så hun får det nok fint i sommer likevel. :)

Endelig er jeg på vei!

vel..hvertfall nesten! Jeg tok flybussen fra Trondheim 4.10 til morgnen i dag, det var tidlig å stå opp skal jeg si dere! Bussturen gikk fint, det er egentlig alltid veldig koselig å ta flybussen til flyplassen, for da vet man at man skal ut på en reise. Da jeg kom til flyplassen, fikk jeg sjekket inn, og sekken veide bare 14 kg! Det betyr at jeg kan kjøpe hele 6 kg med stæsj i Thailand *lykke*! Da jeg står i sikkerhetskontrollen for å legge pc, kamra osv i de eksene ser jeg en ekstra gang på flybilletten min fra Amsterdam til Bangkok. Da oppdager jeg at det står at flyet mitt ikke går før 21.15 fra Amsterdam, og på min billett som er printet ut, står det at det skal gå 13.55! Jeg får samlet alle saker, og går bort til skranken til KLM. Damen der klarer ikke å fortelle meg så mye annet enn at jeg får høre med folk på Amsterdam når jeg kommer dit. Great!

Flyturen gikk fint, litt turbulens, og kjempe kaldt på flyet. Men jeg fikk til å sove, og våknet en gang ved at jeg praktisk talt lå over i det andre setet med overkroppen. Heldigvis satt det ingen andre der! Da vi endelig landet får jeg kommet meg bort til KLM for å få en forklaring på hva som har skjedd. Damen har ikke mye informasjon, men hun forteller meg at flyet er forsinket med ny avgang kl 21.15!! så nå sitter jeg på flyplassen, og her skal jeg sitte til boarding time kl 19.45! weeeee!! Fantastisk start på reisa- alt går knirkefritt.. Jeg har fått tilgang til internett, så blir vel å sitte her mye av dagen..

Visum, vaksiner og flytemadrass er i boks!

Visum, vaksiner og luftmadrass i boks!
Dette er et must for reisen jeg skal begi meg ut på om mindre enn tre uker. Visum fordi jeg skal være i Thailand i over 30 dager. Vaksiner fordi det er høyst nødvendig- men siden jeg har vært ute å reist før slapp jeg unna de største kostnadene denne gang. Trengte bare påfyll på rabbies, polio og en drikkevaksine. Luftmadrass trenger jeg fordi jeg ønsker å ikke ligge på et tynt tynt liggeunderlag rett på et gulv i fire uker. Jepp, der leste du riktig. Det er ingen luksusferie jeg skal på, og jeg lurer på hvilken stjernekategori soveplassen min hadde kommet på. Antakeligvis minus 1 stjerne, eller noe i den duren. Heldigvis kan jeg nyte noen uker hjemme i min besteste seng enda :)

Det har på ingen måte gått helt opp for meg enda, at om nøyaktig 15 dager så kan jeg kose og leke med en pusekatt som denne:

Heldigvis for meg fikk jeg kattepus til bursdagen min når jeg ble 7år, så jeg har mange års erfaring ;)

Nå er det bare to hjemmeeksamener igjen, så får jeg mitt første møte med buddhismen og munker i et tempel. Mellom alt eksamensstyret har jeg fått litt tid til å lese i en bok om buddha, som sier blant annet at:

«Å studere Buddhas vei er å studere deg selv. Å studere seg selv er å glemme seg selv. Å glemme seg selv er å bli opplyst om alle ting i verden. Å blir opplyst om alle ting er å overvinne sin egen kropp og sitt eget sinn».

Høres både skummelt og spennende ut. Jeg trur jeg får et dypdykk i hvordan munker praktiserer buddhisme, og jeg får være med på å lære meditasjon grundig. I tempelet må jeg meditere hver dag i en time sammen med munkene! Videre tenker jeg at jeg kanskje vil føle meg litt fanget, da jeg må være innenfor portene etter klokken 17 på ettermiddagen, for da er porten stengt. Det blir nok et helt annet ferieliv enn vanlig- men jeg gleder meg! Jeg trur at mye av læringen ligger i å utfordre seg selv...

Lærdom av Zimbabwe

Det å skrive blogg om noe som har skjedd for nesten ett år siden, er vanskelig. Mange detaljer har blitt visket bort, og opplevelsene er ikke like nær lenger! Det er veldig synd at jeg ikke fikk tid til å skrive innlegg akkuratt når jeg var i Zimbabwe, men for å være ærlig- jeg hadde bedre ting å gjøre enn å sitte ved et ufattelig tregt nett hver kveld.

Så hva er det jeg sitter igjen med etter min tur til Zimbabwe?

For det første- det er ikke alltid ting går som planlagt! Dette fikk jeg allerede erfare da jeg landet på flyplassen i Johannesburg. Det var meningen at jeg skulle bli plukket opp av hotellet jeg skulle bo på den natten. Jeg landet i 23 tiden, og flyet mitt til Zimbabwe (Bulawayo) gikk ikke før i to tiden dagen etter. Usikkerheten, reddselen og ensomheten kom snikende da det ikke var noen som kom å plukket meg opp. Etter en del telefoner til hotellet, og klokken ett på natta, bestemte jeg meg for å sove på flyplassen!! På en benk, ved siden av noen andre sovende.. Har en liten misstanke om at de var uteliggere...

Soveplassen min så slik ut:

Takk og lov for at jeg hadde med sovepose- den kom godt med. Trur du jeg sov godt den natta? Svaret er ganske enkelt: Nei! Følelsen av å være helt alene på en flyplass, i et land med høy kriminalitet, bidro ikke så mye på nattesøvnen for å si det slik.. Jeg kom meg gjennom natta, og var veldig glad når jeg endelig kunne sjekke inn kl 1200 dagen etter!!

Videre sitter jeg igjen med en følelse av å vite at uansett hvor man befinner seg, finnes det alltid et godt menneske hjerte eller to. Sorg og glede om hverandre dominerte turen- og heldigivs kom jeg meg gjennom det. Jeg har lært at penger og materielle goder ikke er alt her i verden. Samhørighet, glede, musikk, dans og dyr er mye mye mer verdt!

Jeg har også lært at den afrikanske kulturen er spennende, men kvinnesynet er vel ikke så mye å skryte av. I familier på landsbygda er det vanlig at kvinnen og barna er hjemme, mens mannen arbeider. Når mannen er hjemme sitter han på plassen sin uten å gjøre noenting. Kvinnen må lage mat, holde orden på alle barna, tilbe mannen, knele foran han når han skal vaske hender, og når mat skal serveres. Mannen kan også kreve oppvartning i form av underholdning.

Videre syns jeg at man skal respektere den kulturen man er i når man er på besøk, men det er heller ikke feil å diskutere deres syn på deres kultur. Dette syns jeg var interessant, og gjorde ved flere anledninger.
Det å samles rundt et bål hver kveld, slik vi gjorde, er både sosialt og koselig. Mange fine stunder rundt bålet, har bidratt til gode minner. Det å sitte rundt et bål, under den største stjernehimmelen en noen gang har sett- det er rett og slett magisk!

Ikke minst erfaringen med å håndtere løver og elefanter er veldig ubeskrivelig! Det å gå tur i bushen med løver, og bare ha en pinne til å forsvare seg med, gir et lite adrenalin kick i seg selv! Jeg opplevde mange lion walks, og de har gitt gode minner. Rideturer i bsuhen har også vært en opplevelse uten like. Det å få ri så nær en sebra at du kan nærmest ta på den sier seg selv! Likeså med sjiraff og antetloper!
Det er mye jeg kunne ha sagt om min reise. Likevel er det vanskelig å finne ord for min opplevelse. Den største lærdommen jeg erfarte var at når man lever i ett med seg selv, og er til stede hundre prosent her og nå, kommer lykken. Da forsvinner alt stress, og man kan ha det godt her i livet. Utfordringen er jo å ta med seg den videre i hverdagen, når man ikke er på ferie! Klarer du det kanskje? Jeg jobber hvertfall med saken..

Victoria Falls

20. juli dro jeg og fire andre som også hadde vært å jobbet som frivillige i parken, videre til Victoria Falls. Vi hadde med oss ansatte også, slik at vi slapp å dra alene. Vi kjørte avgårde etter frokost. I Zimbabwe virker det som det er utrolig mange politi kontroller, vi ble stoppet over seks ganger på vei til Victoria Falls. Å kjøre fra Gweru til Victoria Falls, tok ca 10 timer. Så siden det ikke er anbefalt å kjøre i mørket i Zimbabwe, stoppet vi ved en Lodge, og ble der en natt, for så å kjøre videre dagen etterpå. Vi ankom Victoria Falls på formiddagen. Her var det mye varmere enn i området ved parken. Deilig!

I Victoria Falls besøkte vi selvsagt Vic Falls! Sinnsyk opplevelse! Det kom så mye vann fra fossen, så var akkuratt som det regna! Vi ble gjennomvåte! Videre var vi på en artig restaurant, med mye show og afrikansk dans. Alle gjestene som spiste der måtte delta i trommespill og dans!

Videre gjorde jeg en del adrenalin-aktiviteter: zipline, georgeswing og strikkhopp! Helt sinnsykt! Strikk hopp skal jeg nok aldri gjøre igjen- helt ufattelig kult- men det kan være veldig farlig! En får bra sleng og rykk i kroppen!
Til tross for at jeg følte jeg skulle dø når jeg hoppet i george swing, falt nok det mer i smak- sånn kort oppsummert..
Jeg tok også en tur i hellikopter, og fikk se victoria fossen fra høyden!

Victoria Falls- med regnbue!

Strikk hopp!

Meg og reisefølge- litt av fossen i bakgrunnen..

Meg og Catherine- fra Florida. Våte- men happy! Legg merke til all brusen fra fossen bak oss..

Vi fikk også gå en lion walk i Victoria Falls. Her var naturen helt annerledes. Vi gikk tur i villebushen- som ikke var gjerdet inn. Så de som var løvehåndterer her, gikk alltid med hagle (aner ikke hva det var- men et våpen til å drepe eks. løver osv.), i tilfelle det skulle dukke opp en vill løve!

Strikk hopp!

På Boma restaurant- her er trommespillingen i gang!

En drink i solnedgangen!

Kliss våtet etter å ha kommet ut og vekk fra fossen!

Fossen igjen..

Herlig opplevelse!

På tide og avslutte Zimbabwe forts. Bilder!

Lion walk: Noen av de frivillige som var der samtidig som meg. Forskjellige land er presentert her; Tyskland, Belgia, USA, UK og Norge!

Her spilte vi Horse Race! Veldig artig drikkelek, som ikke inkluderte så mye alkoholinntak..så holdt ikke på å lenge med den..

Her var vi på en 4-5 timers løvetur i bushen.

Frokost/lunsj (husker ikke helt) på den lange turen, med løvene i bakgrunn..

Mange sebraer som vi traff på en av rideturene jeg var på, i bushen.

Båt-tur på innsjøen ved parken.

Beinrester fra en hest. Artig!

Mange av de frivillige som var der.

En av de ansatte laget "stick" til oss, som vi brukte når vi gikk tur med løvene. På min står det " Tine walk with lion in Zimbabwe" Sjarmerende skrivefeil- verdifull suvenir!

Frivillige på lion walk!

Her er en sjarmis av den sjeldne! På besøk til en afrikansk familie, som var stor. Herren i huset hadde to koner, og veldig mange barn..

Meg og JB på kjøre tur. Vi satt alltid på lasteplanet av bilene, men jeg fikk av og til lurt meg inn i selve bilen. Mye mer behagelig, i forhold til å sitte på planet. Der var det kaldt!

Søteste løveunge!

En eller annen lion walk..

Mating av baby løvene. Søte!!

En av mange poseringer sammen med løvene..

Det var også elefanter i parken. De var trent og temmet.

Helene (Norge), Will (UK) og Ragnhild (Norge), de besteste!

Besøk på barnehjemmet!

En av løvehåndtererne poserer!

Her sitter vi å har en seriøs diskusjon om afrikansk ekteskap (blant annet), mens det er to løver inne i buret. Hensikten med å sitte der var at de skulle bli mer vant til mennesker...

Evans og Sam har trommer for meg på bursdagen min =D

Ridetur i bushen, med giraffe i bakgrunnen!

Tino- en av løvehåndtererne.

På tide å avslutte Zimbabwe

Det er lenge siden jeg har kommet hjem fra Zimbabwe nå, så tenkte at det var på tide å oppdatere og avslutte Zimbabwe turen (før jeg begynner på en ny reise..)!
Etter at bestemor bestemte seg for å forlate menneskeverden, var det en del vanskelige dager der nede. Heldigvis for herlige mennesker, som hjalp meg gjennom resten av reisen. Videre trur jeg også at bestemor var der, og hele tiden fortalte at jeg fortsatt hadde mulighet til å fortsette min reise. Så slik ble det.

Å oppsummere resten av turen er veldig vanskelig, for da kunne jeg ha skrevet flere sider!
Men for å si det veldig kort, det ble hvertfall 14 lion walks etter siste innlegg som er postet 13.juli. Mange rideturer i bushen, på hest, veldig nære giraffer, zebrar og andre antelope arter. Besøk på barnehjem og en del "dritt" arbeid som å rengjøre løvebur og kutte opp døde dyr. Videre mye avslappende stunder på plenen og mange fine stunder rundt bålet under klar stjernehimmel!

Jeg hadde en veldig fin bursdag, sånn kort oppsummert hvertfall. I lunsjen begynte Ragnhild og Helene å synge bursdagssangen min, så fikk jeg et maleri: en liten løvinne som sover. Veldig fint bilde, og det henger på veggen i stua nå. Deretter var det vanlig arbeid, men på kvelden ble jeg kastet i bassenget! med klær!! Det er visst noe som er vanlig å gjøre med alle i parken når de har bursdag, veldig koselig (eller ikke?) og veldig kaldt!!

Etter en veldig kort svømming, en spurt etter Sam ( som stod for hele bassengkastet) for å få tak i han å gi han en våt klem, en lang dusj, og tørre klær var det tid for middag. Her kom plutselig Evans og Sam spillende på trommer, og trommet for meg! Etter det kom kjøkkenstaben bærende på stor sjokoladekake, mens alle sang bursdagssang for meg! Jeg fikk hele to sjokoladekaker- som vi alle delte med skje! *nam*

Dagen etter bursdagen min dro jeg videre til Victoria Falls. Det var utrolig trist å dra fra alle i parken, men samtidig var det spennende å legge ut på tur videre inn i Zimbabwe. Victoria Falls må få en egen blogg, kommer også til å legge ut flere bilder fra hele oppholdet i Zimbabwe i et eget innlegg.