Lærdom av Zimbabwe

Det å skrive blogg om noe som har skjedd for nesten ett år siden, er vanskelig. Mange detaljer har blitt visket bort, og opplevelsene er ikke like nær lenger! Det er veldig synd at jeg ikke fikk tid til å skrive innlegg akkuratt når jeg var i Zimbabwe, men for å være ærlig- jeg hadde bedre ting å gjøre enn å sitte ved et ufattelig tregt nett hver kveld.

Så hva er det jeg sitter igjen med etter min tur til Zimbabwe?

For det første- det er ikke alltid ting går som planlagt! Dette fikk jeg allerede erfare da jeg landet på flyplassen i Johannesburg. Det var meningen at jeg skulle bli plukket opp av hotellet jeg skulle bo på den natten. Jeg landet i 23 tiden, og flyet mitt til Zimbabwe (Bulawayo) gikk ikke før i to tiden dagen etter. Usikkerheten, reddselen og ensomheten kom snikende da det ikke var noen som kom å plukket meg opp. Etter en del telefoner til hotellet, og klokken ett på natta, bestemte jeg meg for å sove på flyplassen!! På en benk, ved siden av noen andre sovende.. Har en liten misstanke om at de var uteliggere...

Soveplassen min så slik ut:

Takk og lov for at jeg hadde med sovepose- den kom godt med. Trur du jeg sov godt den natta? Svaret er ganske enkelt: Nei! Følelsen av å være helt alene på en flyplass, i et land med høy kriminalitet, bidro ikke så mye på nattesøvnen for å si det slik.. Jeg kom meg gjennom natta, og var veldig glad når jeg endelig kunne sjekke inn kl 1200 dagen etter!!

Videre sitter jeg igjen med en følelse av å vite at uansett hvor man befinner seg, finnes det alltid et godt menneske hjerte eller to. Sorg og glede om hverandre dominerte turen- og heldigivs kom jeg meg gjennom det. Jeg har lært at penger og materielle goder ikke er alt her i verden. Samhørighet, glede, musikk, dans og dyr er mye mye mer verdt!

Jeg har også lært at den afrikanske kulturen er spennende, men kvinnesynet er vel ikke så mye å skryte av. I familier på landsbygda er det vanlig at kvinnen og barna er hjemme, mens mannen arbeider. Når mannen er hjemme sitter han på plassen sin uten å gjøre noenting. Kvinnen må lage mat, holde orden på alle barna, tilbe mannen, knele foran han når han skal vaske hender, og når mat skal serveres. Mannen kan også kreve oppvartning i form av underholdning.

Videre syns jeg at man skal respektere den kulturen man er i når man er på besøk, men det er heller ikke feil å diskutere deres syn på deres kultur. Dette syns jeg var interessant, og gjorde ved flere anledninger.
Det å samles rundt et bål hver kveld, slik vi gjorde, er både sosialt og koselig. Mange fine stunder rundt bålet, har bidratt til gode minner. Det å sitte rundt et bål, under den største stjernehimmelen en noen gang har sett- det er rett og slett magisk!

Ikke minst erfaringen med å håndtere løver og elefanter er veldig ubeskrivelig! Det å gå tur i bushen med løver, og bare ha en pinne til å forsvare seg med, gir et lite adrenalin kick i seg selv! Jeg opplevde mange lion walks, og de har gitt gode minner. Rideturer i bsuhen har også vært en opplevelse uten like. Det å få ri så nær en sebra at du kan nærmest ta på den sier seg selv! Likeså med sjiraff og antetloper!
Det er mye jeg kunne ha sagt om min reise. Likevel er det vanskelig å finne ord for min opplevelse. Den største lærdommen jeg erfarte var at når man lever i ett med seg selv, og er til stede hundre prosent her og nå, kommer lykken. Da forsvinner alt stress, og man kan ha det godt her i livet. Utfordringen er jo å ta med seg den videre i hverdagen, når man ikke er på ferie! Klarer du det kanskje? Jeg jobber hvertfall med saken..